Til minne om mormor

Eg ser at du e trøtt,
men eg kan ikkje gå alle skritta for deg.
Du må gå de sjøl.
Men eg vil gå de med deg.
Eg vil gå de med deg.

Eg ser du har det vondt,
men eg kan ikkje grina alle tårene for deg.
Du må grina de sjøl.
Men eg vil grina med deg.
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp,
men eg kan ikkje leva livet for deg.
Du må leva det sjøl.
Men eg vil leva med deg.
Eg vil leva med deg.

Eg ser at du e redd,
men eg kan ikkje gå i døden for deg.
Du må smaka han sjøl,
men eg gjer død til liv for deg,
eg gjer død til liv for deg.
eg gjer død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg.

Eg hater å være sjåfør.

Lørdag skulle eg ikkje drikke, fordi eg skulle ha en aerobic-time på søndag. Så derfor endte eg heller opp med å være sjåfør.

Noen mennesker klarer å ha det kjekt og kose seg edru sammen med en haug med fulle mennesker, eg er ikkje en av de personene. Selv om eg går inn for å gjøre mitt beste, så funker det ikkje... Eg blir irritert og sur.

På lørdag var det greit nok på selve vorspielet. Eg snakket med en del folk, og hadde det helt OK. Pimpet nedpå med Solo og bleiesnus. Mer enn en person sovnet underveis. Og det var dansing og rumpeflashing...

Så skulle vi på byn, og selvfølgelig H-Ø-L-J-E-T regnet ned. Alle studentene som var nyankommet var selvfølgelig også ute, så køene på utestedene var milelange. Eg endte opp halvveis under en paraply, noe som er verre enn å stå uten, siden alt vannet som endte på paraplyen dryppet ned på meg i stedet. Da vi hadde stått i kø i 20 minutter, MINST, kunne eg vri opp jakken min, og eg vasset nedi skoene mine.

Hår og sminke før og etter å ha stått 20 minutter i regnvær...

Inne på Sjøboden var det varmt nok. Her traff eg også en kar som så ut som han var lillebroren til Erik Huseklepp...

...Måtte jo ta et bilde... Lignet mer i virkeligheten, lite fotogen...

Da vi skulle hjem, måtte vi vente på det ene og det andre, kjøpe mat, møte en venninne, stå i do-kø og vi endte opp med å vente ute i en time. Då kjente eg virkelig at eg var blitt kald av alt vannet.

Jaja, da har eg fått ut frustrasjonen min...

Litt raskere enn på videregående...

Da jeg gikk på videregående, var jeg den mest elendige når det gjaldt data. Jeg skrev like tregt som pappa skriver sms, med en og en pekefinger. Jeg brukte en time på å skrive det de andre i kassen skrev på ti minutter. Men siden det har jeg fått øvd meg litt ;)

60 Ord

Speed test

Besøk

I går reiste Kent på jobb, etter 4 ukers ferie. Eg har ikke hatt noe ferie, og har egentlig vært litt lei av og irritert på Kent den siste tiden. Så urettferdig at han kan sove så lenge han vil når vekkerklokken min ringer 6.20 hver morgen. Men nå er han reist på jobb, og eg har fått gjort noe.

Vekkerklokken til venstre instilt på 06:20...

I går kom pappa bort og laget trapp for oss. Hvis du legger sammen en enkel skiferhelle, en lecablokk, en gammel sag, en sponplate, litt betong og en snill pappa, da får du en ny trapp :)

Etter at pappa var gått, var eg helt alene i huset. Helt til eg plutselig fikk besøk. På terassen hadde det kommet innom en due. Av redsel for å skremme den bort, turde eg bare å ta bilde gjennom vinduet.

What do you think?

Har i hvertfall hørt fra to venninner at de syns denne klokken er stilig. Eg var fornøyd med den, særlig fordi det ikke er noe kontakt med metall, siden eg har utviklet nikkelallergi.

De siste dagene har eg også fått positive kommentarer om klokken fra en helt annen person, nemlig en 80+ år gammel mannlig pasient der eg jobber. Han likte den veldig godt, og lurte på hvor den var kjøpt. Hvis du også lurer, var den kjøpt her.

I dag tok eg en ny hårkur. Som eg har sagt tidligere, er venninnen min Carina frisør. Etter et noe mislykket frisørbesøk for ca en måned siden, der eg var skikkelig misfornøyd med stripejobben frisøren gjorde, tipset Carina meg om en hårkur fra Revlon. I tillegg til å være en kur, gir den også litt farge.

Så da ble det kun lillafarge i stedet for noen lyse og noen lilla striper (i et her ikke helt tørt hår).

Nå? Hva syns du om klokke og hår?

God bedring.

Vil bare poste et lite innlegg til ære for en mann som har vært viktig i basketballmiljøet, i Bergensmiljøet og i ungdomsmiljøet. Marco Elsafadi.

Da jeg var tenåring spilte jeg selv basketball, og selv om jeg spilte i en liten klubb på strilelandet, hadde vi besøk fra Marco da han spilte i Ulriken for første gang. Marco og Calix var heltene, og en kunne alltid ta kontakt med dem på cup'er og lignende.

Marco er også "høvdingen" i New Page, en ideell stiftelse som driver forebyggende ungdomsarbeid i tett samarbeid med barnevern, foresatte og skole. Han er virkelig en ildsjel, og vant prisen som årets ildsjel under idrettsgallaen 2006.

I går var desverre en sjokkens dag da eg leste på ba.no at Marco hadde fått det sjeldne syndromet Guillian Barré. Det var også et innlegg på tv2 der en kunne se han få fysioterapibehandling. Han som tidligere har løpt rundt på en basketballbane, ligger nå på en benk og klarer så vidt å rulle rundt, og trenger støtte fra to stykker for å stå. Heldigvis er det gode prognoser for å bli frisk, og det er alltid en fordel å ha vært i god form før en blir syk.

Vil uansett bare si god bedring Marco, og håper målet ditt om å komme tilbake på basketballbanen før april nås.

Hvorfor eg fortjener en ny ring...

I dag hadde eg mitt livs verste/flaueste opplevelse, da eg kom på Rimi og skulle betale for morgendagens middag. Eg trakk som vanlig kortet og fikk opp: "ikke godkjent". Trakk en gang til, uten at det gikk gjennom. Så da måtte eg betale de kontantene eg hadde og trekke kortet enda en gang. Heldigvis gikk det da. Men da eg kom hjem og sjekket nettbanken hadde eg 114 kr på konto, og det er fremdeles 9 dager til lønn...

Siden eg hadde denne traumatiske opplevelsen, og ikke engang kan kjøpe en ny ring for å hjelpe på, fortjener eg å få en fin sølvring i stedet...

Forresten veldig fin blog med en søt jente og vakre bilder.