Cecilie

Denne søte jenten (kvinnen?)har bursdag i dag. Vi oppholder oss for tiden på forskjellige deler av landet, så jeg kan ikke feire dagen sammen med henne. Har for så vidt ikke gjort det på flere år.

Men jeg tenkte å sende en ekstra gratulasjon her.

Hurra for deg som fyller ditt år!

Ja, deg vil vi gratulere!

Alle i ring omkring deg vi står,

og se, nå vil vi marsjere,

bukke, nikke, neie,

snu oss omkring,

danse for deg med hopp og sprett og spring,

ønske deg av hjertet alle gode ting!
Si meg så, hva vil du mere?

Høyt våre flagg vi svinger. Hurra!

Ja, nå vil vi riktig feste!

Dagen er din, og dagen er bra,
men du er den aller beste!

Se deg om i ringen,

hvem du vil ta!

Dans en liten dans med den du helst vil ha!

Vi vil alle sammen svinge oss så glad:

En av oss skal bli den neste!

Once in a century

Eller i hvertfall nesten. Jeg hater virkelig husarbeid, og det er ikke ofte jeg vasker huset. Men i dag skjeddet det. Jeg hadde bestemt meg allerede på mandag, at i dag skulle jeg virkelig ta i et tak. Så da var det frem med sofa og stoler.

Og for en deeeeilig følelse når det er gjort. Jeg fikk til og med ryddet litt på "roterommet" vårt. Det må snart bli ferdig uansett, fordi mine foreldre skal flytte fra mitt barndomshjem til en mye mindre leilighet, så jeg må få ryddet plass til min gamle seng.

Jaja, nå skal jeg se x-faktor og slappe av med god samvittighet

Endelig

Nå er høsten virkelig kommet. Det er slitsomt å våkne opp til totalt mørke. Når jeg går ut døren klokken 7 om morgenen er det så vidt jeg ser nøkkelhullet når jeg skal låse ytterdøren. Det er virkelig deprimerende, og jeg vet av erfaring at det er en tung tid for meg. Jeg merker at jeg blir trist og trøtt.

Jada, bare kom med leksen om at det er jo så koselig å kunne sitte inne og lese en god bok under teppet, tenne stearinlys og drikke varm kakao. Jeg skulle mye gjerne sittet på terassen til langt på kvelden, hørt fuglekvitter om morgenen og gå ut ytterdøren uten å ta på meg ytterklær.

Men, men. Så til overskriften. Etter å ha bodd i dette huset i 11 mnd, har jeg endelig fått opp gardiner. Var ikke så lett. Siden vi har skrå vinduer som i tillegg er nesten 3 meter på det høyeste, er det ikke bare til å kjøpe noen ferdige gardinlengder på Kid. Jeg kjøpte derimot 5m stoff. Og det var jo en god stund siden ;) Så endelig, i helgen fikk jeg klippet til og lagt opp gardinene, med god hjelp fra mamma og symaskinen hennes.

Og her er resultatet:

Hmm

Har du noen gang vært i et dilemma.



På en side har du et bukse som du har hatt i flere år. Buksen passer perfekt, og du kjenner den inn og ut, og det virker som buksen kjenner deg også. Samtidig er buksen litt slitt på setet som du sitter på hver dag, i knærne som blir bøyd hver dag og nede i kanten som tar litt borti asfalten. Buksen kjennes trygg og god, men skal du beholde den når den begynner å slites der dere "ikke passer helt"?



På den andre siden har du en ny bukse, den er ikke inngått og like trygg som den gamle. Men den lover om en ny fremtid, du kan ikke vite sikkert i hvilke anledninger du kommer til å bruke buksen, eller om den i det hele tatt passer slik som det virker ved første øyekast etter to vask. Men det kan jo være at det egentlig er drømmebuksen, at den vil passe helt perfekt, og fremheve deg på den best mulige måten.



Hva er best? Den gamle, trygge, eller den nye spennende buksen???

Ble skikkelig rørt av dette i dag (på TV)

Eg <3 å være fysioterapeut

Eg jobber som fysioterapeut på et sykehjem i Bergen. Pasientene er der max 3 uker, så det er hele tiden utskifting. Eg får møtt så mange fantastiske mennesker og høre så mange spennende historier i jobben. Og en av de store fordelene er at de fleste har stor fremgang på den lille tiden de er der.

Bare tenk deg en person som har falt og slått seg, og så vidt kan reise seg, trenger masse støtte for å gå 3 meter i en prekestol; 3 uker senere kan den personen gå rundt uten noe ganghjelpemiddel og komme hjem til sin mann eller kone. Det er fantastisk å få oppleve den utrolige fremgangen og stå-på-viljen enkelte har.

Eg har som fysioterapeut en utrolig stor fordel også. Som en sykepleier sa til meg: "tenk bare over hva du representerer for pasienten, du er symbolet på aktivitet, å komme seg opp på beina og komme seg hjem igjen". Så av og til er det at pasienter som ikke ønsker å gå ut på badet selv, velvillig reiser seg og går med meg, fordi eg er jo fysioterapeuten.

Nei, no er det på tide å hoppe i køyen snart. Og om noen få timer er det helg. Skal bli godt det også, uansett hvor glad eg er i jobben min.

Noen antrekk

Legger ut noen bilder. To fra en torsdag for noen uker siden. Det var en skikkelig varm dag. Vind, men sikkert 25 grader. Så da passet det bra at eg klarte å klaffe med shorts...

I dag fikk jeg endelig lønn. Så da måtte jeg bare kjøpe denne kjolen på Hennes og Mauritz. Hva syns du? Greit med en liten svart kjole. Digger de bare skuldrene, men litt vel avslørende... :/

Sykkel

LOL

Enkelt og greit

Sanger som passer mitt humør

Sprek og blid: Nytt treningssenter på Ågotnes og Convention på Paradis

Lenge siden sist. Har vært opptatt. Nå har det nye treningssenteret på Ågotnes startet opp. I går hadde jeg min første time på det nye senteret, step II. Det var ganske varmt, siden vifteanlegget ikke var helt oppe og gikk. Var hele 3 personer på klassen. Håper det kommer flere neste tirsdag, kl 20:30 (hint,hint)

Bilder fra venstre:

1. Aerobicsalen

2. De nye kinesis-apparatene

3. Kondisjon

Bilder fra http://www.sprekogblid.no/agotnes/index.php

Ellers har det vært en del trening i helgen også, på Convention. Veldig kjekt med ny inspirasjon fra dyktige folk.

Bilder oppe fra venstre:

1. Bjørn Holte: Step by step

2. Per Markussen: Steptastic

3. Thomas Green: Sprek puls

4. Balázs Füzessy: Good Vibration

5. Deltagere

Bilder: Thomas Green/akademiet på http://www.facebook.com/album.php?aid=153307&id=65905190010&ref=nf#/album.php?aid=153307&id=65905190010