27 år!

Min kjære har bursdag i dag. Han blir 27 år. Så dagen skal feires med middag ute. :)

Jeg vil ha...

Nå har jeg endelig fått på plass gardiner, og stuen er blitt mye koseligere. Nå mangler bare veggpynten. Jeg har lyst på noen store, fine bilder. Jeg har lyst på noe ingen andre har, så lurer på å prøve å få tatt noen bra bilder og ha de opp på lerret. Men så er jeg ikke akkurat noen særlig god fotograf., og i tillegg er kameraet mitt veldig enkelt. Hvis det er noen som har lyst å sende meg noen fine bilder jeg kan få lov til å bruke hadde jeg blitt glad.

I tillegg er jeg fast leser av denne bloggen, og jeg digger den ene veggen hennes som det er bilde av under. En slik har jeg også lyst på...

Cecilie

Denne søte jenten (kvinnen?)har bursdag i dag. Vi oppholder oss for tiden på forskjellige deler av landet, så jeg kan ikke feire dagen sammen med henne. Har for så vidt ikke gjort det på flere år.

Men jeg tenkte å sende en ekstra gratulasjon her.

Hurra for deg som fyller ditt år!

Ja, deg vil vi gratulere!

Alle i ring omkring deg vi står,

og se, nå vil vi marsjere,

bukke, nikke, neie,

snu oss omkring,

danse for deg med hopp og sprett og spring,

ønske deg av hjertet alle gode ting!
Si meg så, hva vil du mere?

Høyt våre flagg vi svinger. Hurra!

Ja, nå vil vi riktig feste!

Dagen er din, og dagen er bra,
men du er den aller beste!

Se deg om i ringen,

hvem du vil ta!

Dans en liten dans med den du helst vil ha!

Vi vil alle sammen svinge oss så glad:

En av oss skal bli den neste!

Once in a century

Eller i hvertfall nesten. Jeg hater virkelig husarbeid, og det er ikke ofte jeg vasker huset. Men i dag skjeddet det. Jeg hadde bestemt meg allerede på mandag, at i dag skulle jeg virkelig ta i et tak. Så da var det frem med sofa og stoler.

Og for en deeeeilig følelse når det er gjort. Jeg fikk til og med ryddet litt på "roterommet" vårt. Det må snart bli ferdig uansett, fordi mine foreldre skal flytte fra mitt barndomshjem til en mye mindre leilighet, så jeg må få ryddet plass til min gamle seng.

Jaja, nå skal jeg se x-faktor og slappe av med god samvittighet

Endelig

Nå er høsten virkelig kommet. Det er slitsomt å våkne opp til totalt mørke. Når jeg går ut døren klokken 7 om morgenen er det så vidt jeg ser nøkkelhullet når jeg skal låse ytterdøren. Det er virkelig deprimerende, og jeg vet av erfaring at det er en tung tid for meg. Jeg merker at jeg blir trist og trøtt.

Jada, bare kom med leksen om at det er jo så koselig å kunne sitte inne og lese en god bok under teppet, tenne stearinlys og drikke varm kakao. Jeg skulle mye gjerne sittet på terassen til langt på kvelden, hørt fuglekvitter om morgenen og gå ut ytterdøren uten å ta på meg ytterklær.

Men, men. Så til overskriften. Etter å ha bodd i dette huset i 11 mnd, har jeg endelig fått opp gardiner. Var ikke så lett. Siden vi har skrå vinduer som i tillegg er nesten 3 meter på det høyeste, er det ikke bare til å kjøpe noen ferdige gardinlengder på Kid. Jeg kjøpte derimot 5m stoff. Og det var jo en god stund siden ;) Så endelig, i helgen fikk jeg klippet til og lagt opp gardinene, med god hjelp fra mamma og symaskinen hennes.

Og her er resultatet:

Hmm

Har du noen gang vært i et dilemma.



På en side har du et bukse som du har hatt i flere år. Buksen passer perfekt, og du kjenner den inn og ut, og det virker som buksen kjenner deg også. Samtidig er buksen litt slitt på setet som du sitter på hver dag, i knærne som blir bøyd hver dag og nede i kanten som tar litt borti asfalten. Buksen kjennes trygg og god, men skal du beholde den når den begynner å slites der dere "ikke passer helt"?



På den andre siden har du en ny bukse, den er ikke inngått og like trygg som den gamle. Men den lover om en ny fremtid, du kan ikke vite sikkert i hvilke anledninger du kommer til å bruke buksen, eller om den i det hele tatt passer slik som det virker ved første øyekast etter to vask. Men det kan jo være at det egentlig er drømmebuksen, at den vil passe helt perfekt, og fremheve deg på den best mulige måten.



Hva er best? Den gamle, trygge, eller den nye spennende buksen???

Ble skikkelig rørt av dette i dag (på TV)

Eg <3 å være fysioterapeut

Eg jobber som fysioterapeut på et sykehjem i Bergen. Pasientene er der max 3 uker, så det er hele tiden utskifting. Eg får møtt så mange fantastiske mennesker og høre så mange spennende historier i jobben. Og en av de store fordelene er at de fleste har stor fremgang på den lille tiden de er der.

Bare tenk deg en person som har falt og slått seg, og så vidt kan reise seg, trenger masse støtte for å gå 3 meter i en prekestol; 3 uker senere kan den personen gå rundt uten noe ganghjelpemiddel og komme hjem til sin mann eller kone. Det er fantastisk å få oppleve den utrolige fremgangen og stå-på-viljen enkelte har.

Eg har som fysioterapeut en utrolig stor fordel også. Som en sykepleier sa til meg: "tenk bare over hva du representerer for pasienten, du er symbolet på aktivitet, å komme seg opp på beina og komme seg hjem igjen". Så av og til er det at pasienter som ikke ønsker å gå ut på badet selv, velvillig reiser seg og går med meg, fordi eg er jo fysioterapeuten.

Nei, no er det på tide å hoppe i køyen snart. Og om noen få timer er det helg. Skal bli godt det også, uansett hvor glad eg er i jobben min.

Noen antrekk

Legger ut noen bilder. To fra en torsdag for noen uker siden. Det var en skikkelig varm dag. Vind, men sikkert 25 grader. Så da passet det bra at eg klarte å klaffe med shorts...

I dag fikk jeg endelig lønn. Så da måtte jeg bare kjøpe denne kjolen på Hennes og Mauritz. Hva syns du? Greit med en liten svart kjole. Digger de bare skuldrene, men litt vel avslørende... :/

Sykkel

LOL

Enkelt og greit

Sanger som passer mitt humør

Sprek og blid: Nytt treningssenter på Ågotnes og Convention på Paradis

Lenge siden sist. Har vært opptatt. Nå har det nye treningssenteret på Ågotnes startet opp. I går hadde jeg min første time på det nye senteret, step II. Det var ganske varmt, siden vifteanlegget ikke var helt oppe og gikk. Var hele 3 personer på klassen. Håper det kommer flere neste tirsdag, kl 20:30 (hint,hint)

Bilder fra venstre:

1. Aerobicsalen

2. De nye kinesis-apparatene

3. Kondisjon

Bilder fra http://www.sprekogblid.no/agotnes/index.php

Ellers har det vært en del trening i helgen også, på Convention. Veldig kjekt med ny inspirasjon fra dyktige folk.

Bilder oppe fra venstre:

1. Bjørn Holte: Step by step

2. Per Markussen: Steptastic

3. Thomas Green: Sprek puls

4. Balázs Füzessy: Good Vibration

5. Deltagere

Bilder: Thomas Green/akademiet på http://www.facebook.com/album.php?aid=153307&id=65905190010&ref=nf#/album.php?aid=153307&id=65905190010

Til minne om mormor

Eg ser at du e trøtt,
men eg kan ikkje gå alle skritta for deg.
Du må gå de sjøl.
Men eg vil gå de med deg.
Eg vil gå de med deg.

Eg ser du har det vondt,
men eg kan ikkje grina alle tårene for deg.
Du må grina de sjøl.
Men eg vil grina med deg.
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp,
men eg kan ikkje leva livet for deg.
Du må leva det sjøl.
Men eg vil leva med deg.
Eg vil leva med deg.

Eg ser at du e redd,
men eg kan ikkje gå i døden for deg.
Du må smaka han sjøl,
men eg gjer død til liv for deg,
eg gjer død til liv for deg.
eg gjer død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg.

Eg hater å være sjåfør.

Lørdag skulle eg ikkje drikke, fordi eg skulle ha en aerobic-time på søndag. Så derfor endte eg heller opp med å være sjåfør.

Noen mennesker klarer å ha det kjekt og kose seg edru sammen med en haug med fulle mennesker, eg er ikkje en av de personene. Selv om eg går inn for å gjøre mitt beste, så funker det ikkje... Eg blir irritert og sur.

På lørdag var det greit nok på selve vorspielet. Eg snakket med en del folk, og hadde det helt OK. Pimpet nedpå med Solo og bleiesnus. Mer enn en person sovnet underveis. Og det var dansing og rumpeflashing...

Så skulle vi på byn, og selvfølgelig H-Ø-L-J-E-T regnet ned. Alle studentene som var nyankommet var selvfølgelig også ute, så køene på utestedene var milelange. Eg endte opp halvveis under en paraply, noe som er verre enn å stå uten, siden alt vannet som endte på paraplyen dryppet ned på meg i stedet. Da vi hadde stått i kø i 20 minutter, MINST, kunne eg vri opp jakken min, og eg vasset nedi skoene mine.

Hår og sminke før og etter å ha stått 20 minutter i regnvær...

Inne på Sjøboden var det varmt nok. Her traff eg også en kar som så ut som han var lillebroren til Erik Huseklepp...

...Måtte jo ta et bilde... Lignet mer i virkeligheten, lite fotogen...

Da vi skulle hjem, måtte vi vente på det ene og det andre, kjøpe mat, møte en venninne, stå i do-kø og vi endte opp med å vente ute i en time. Då kjente eg virkelig at eg var blitt kald av alt vannet.

Jaja, da har eg fått ut frustrasjonen min...

Litt raskere enn på videregående...

Da jeg gikk på videregående, var jeg den mest elendige når det gjaldt data. Jeg skrev like tregt som pappa skriver sms, med en og en pekefinger. Jeg brukte en time på å skrive det de andre i kassen skrev på ti minutter. Men siden det har jeg fått øvd meg litt ;)

60 Ord

Speed test

Besøk

I går reiste Kent på jobb, etter 4 ukers ferie. Eg har ikke hatt noe ferie, og har egentlig vært litt lei av og irritert på Kent den siste tiden. Så urettferdig at han kan sove så lenge han vil når vekkerklokken min ringer 6.20 hver morgen. Men nå er han reist på jobb, og eg har fått gjort noe.

Vekkerklokken til venstre instilt på 06:20...

I går kom pappa bort og laget trapp for oss. Hvis du legger sammen en enkel skiferhelle, en lecablokk, en gammel sag, en sponplate, litt betong og en snill pappa, da får du en ny trapp :)

Etter at pappa var gått, var eg helt alene i huset. Helt til eg plutselig fikk besøk. På terassen hadde det kommet innom en due. Av redsel for å skremme den bort, turde eg bare å ta bilde gjennom vinduet.

What do you think?

Har i hvertfall hørt fra to venninner at de syns denne klokken er stilig. Eg var fornøyd med den, særlig fordi det ikke er noe kontakt med metall, siden eg har utviklet nikkelallergi.

De siste dagene har eg også fått positive kommentarer om klokken fra en helt annen person, nemlig en 80+ år gammel mannlig pasient der eg jobber. Han likte den veldig godt, og lurte på hvor den var kjøpt. Hvis du også lurer, var den kjøpt her.

I dag tok eg en ny hårkur. Som eg har sagt tidligere, er venninnen min Carina frisør. Etter et noe mislykket frisørbesøk for ca en måned siden, der eg var skikkelig misfornøyd med stripejobben frisøren gjorde, tipset Carina meg om en hårkur fra Revlon. I tillegg til å være en kur, gir den også litt farge.

Så da ble det kun lillafarge i stedet for noen lyse og noen lilla striper (i et her ikke helt tørt hår).

Nå? Hva syns du om klokke og hår?

God bedring.

Vil bare poste et lite innlegg til ære for en mann som har vært viktig i basketballmiljøet, i Bergensmiljøet og i ungdomsmiljøet. Marco Elsafadi.

Da jeg var tenåring spilte jeg selv basketball, og selv om jeg spilte i en liten klubb på strilelandet, hadde vi besøk fra Marco da han spilte i Ulriken for første gang. Marco og Calix var heltene, og en kunne alltid ta kontakt med dem på cup'er og lignende.

Marco er også "høvdingen" i New Page, en ideell stiftelse som driver forebyggende ungdomsarbeid i tett samarbeid med barnevern, foresatte og skole. Han er virkelig en ildsjel, og vant prisen som årets ildsjel under idrettsgallaen 2006.

I går var desverre en sjokkens dag da eg leste på ba.no at Marco hadde fått det sjeldne syndromet Guillian Barré. Det var også et innlegg på tv2 der en kunne se han få fysioterapibehandling. Han som tidligere har løpt rundt på en basketballbane, ligger nå på en benk og klarer så vidt å rulle rundt, og trenger støtte fra to stykker for å stå. Heldigvis er det gode prognoser for å bli frisk, og det er alltid en fordel å ha vært i god form før en blir syk.

Vil uansett bare si god bedring Marco, og håper målet ditt om å komme tilbake på basketballbanen før april nås.

Hvorfor eg fortjener en ny ring...

I dag hadde eg mitt livs verste/flaueste opplevelse, da eg kom på Rimi og skulle betale for morgendagens middag. Eg trakk som vanlig kortet og fikk opp: "ikke godkjent". Trakk en gang til, uten at det gikk gjennom. Så da måtte eg betale de kontantene eg hadde og trekke kortet enda en gang. Heldigvis gikk det da. Men da eg kom hjem og sjekket nettbanken hadde eg 114 kr på konto, og det er fremdeles 9 dager til lønn...

Siden eg hadde denne traumatiske opplevelsen, og ikke engang kan kjøpe en ny ring for å hjelpe på, fortjener eg å få en fin sølvring i stedet...

Forresten veldig fin blog med en søt jente og vakre bilder.